IMG_1082.PNG

Dag 1 – Fly til New York

I seks måneder har jeg planlagt og forberedt meg til denne reisen. Pakke og to do listen til jungelen har vært lang som et vondt år. Med Xls sheet, Trello board, Google Disk og kalender har jeg hatt oversikt. Jeg trives med å ha kontroll og være løsningsorientert. Nå skal jeg teste komfortsonen min, kanskje jeg oppdager nye sider ved meg selv. 

Min reise time for time: 


12:00 – Siste forberedelser, bussen til Gardemoen går kl 14:40. 


13:49 – Elisa ringer for å si at bilen er klar til å hentes på bilverkstedet i Sandvika og at hun er bestemt på å kjøre oss til Flyplassen. 


13:58 – Ida, ringer for å høre om alt går etter planen og informerer om at hun vil være med Elisa, Tomas og meg til Gardemoen. 


14:09 – Elisa ringer for å si at bilen har fått motorstopp i tunnelen ved Sandvika. 


14:04 – Jeg ringer Ida, forteller om hendelsen og spør om hun kan kjøre oss til Gardemoen, det vil hun.


14:44 – Elisa ringer for å gi beskjed om at bilen kjører igjen og at hun gjør alt hun kan for å komme seg til Ila med bilen. Fortsatt like bestemt på å være med.


14:46 – Jeg ringer Ida for å gi beskjed om at Elisa er på vei og skal sitte på.


14:52 – Elisa er trygt fremme på Ila. Bilen er ødelagt. 


15:09 – Ida ringer for å si at hun er på vei.


15:19 – Vi står klare utenfor Jokeren på Ila. Ida kommer kjørende. 


16:05 – Vi ankommer Gardemoen, jeg får masse kjærlighet og feller noen tårer. Dette er min første reise alene og det føles litt overveldende. Alle ønsker meg lykke til på reisen og vinker fra bilen.


16:15 – Jeg står ved innsjekkingen og registrerer QR kode og skanner passet – DENIED. Jeg prøver en gang til – DENIED. Jeg går mot innsjekkingsskranken til Norwegian for hjelp. «Do you have visum, have you applied for Esta?». Jeg blir en varm, svetten renner, tyngden av to tursekker, en på 65 L og 35 L drar meg ned mot bakken. Det går opp for meg at jeg ikke har Esta visum. For en idiot jeg er. Hvordan har jeg klart å glemme det?! Jeg ble bedt om å gå til Norwegian service-skranke. «Vi kan dessverre ikke hjelpe deg, du kan høre med de andre reisebyråene om hjelp til å kjøpe Visum». På vei bort ringer jeg Tomas – Tomas, jeg har ikke visum! Nå innser jeg at sjansen for å komme inn til USA er liten. Personalet hos Norwegian kan ikke hjelpe meg. De sier jeg må søke om ESTA visum på nett, det kan ta opp til 72 timer før jeg kan få søknaden godkjent. I mellomtiden får jeg en sms fra Tomas. Han har ringt den amerikanske Ambassaden og fått nødvendig informasjon om prosessen videre. https://esta.cbp.dhs.gov/esta/ 

Jeg setter i gang med å fylle ut det elektronisk ESTA skjemaet. Fingrene skjelver, tekstfeltet på mobilen er for liten. Svetten renner og jeg klarer nesten ikke å skrive. Jeg får en ny sms fra Norwegian om forsinket fly. Flott, jeg har kjøpt meg en ekstra time. Jeg forsetter med å fylle inn det elektroniske skjemaet på Mobilen. Det føles som en evighet. Ny sms fra Tomas tikker inn med informasjon om hva jeg eventuelt kan gjøre videre.

Skjemaet er fylt ut. Jeg får ekspeditøren til å fylle inn de siste punktene for å være helt sikker på at alt er korrekt, deretter trykker jeg apply. Den elektroniske søknaden forsvinner inn i systemet. Det har gått nesten 30 min siden jeg fant ut at jeg ikke hadde visum. Før jeg vet ordet av det får jeg en bekreftelse etter 2 minutter;

«Your travel authorization has been approved and you are authorized to travel to the United States under the Visa Waiver program
.» Internett er fantastisk. 

17:16 – Sjekker inn på nytt hos Norwegian. På vei mot gaten får jeg en ny sms av Norwegian – ny avgang 20:00. 


17:39 – Jeg ringer Ida for å fortelle om alt dramaet. På slutten av samtalen forteller Ida at Elisa sin veske stod igjen utenfor Jokeren på Ila da vi kjørte til flyplassen. Hun var så opptatt med å hjelpe meg med mine ryggsekker.


18 til 21 – Jeg sitter å venter på flyet. På grunn av forsinkelse får jeg 90 kr av Norwegian til mat. Tusen takk, det var da for meget. Mamma vil ha status rapport og sender lange sms om alle forhåndsregler videre på reisen.


21:05 – Norwegian varsler alle passasjerer om at flyet er snart er klar til ombordstigning. – Vennligst gå til gate. Jeg gjør meg klar og ser etter flyet på rullebanen. 


21:35 – Norwegian varsler med ny beskjed. Flyet er kansellert på grunn av en teknisk feil med døren på Dreamlineren. Alle får tilbud om overnatting og beskjed om å hente bagasjen. 


21:45 – Jeg ringer til hotellet i NY og varsler om forsinkelser.


21:10 – Jeg står i kø på Gardemoen sammen med mange frustrerte reisende som skal ha overnattingstilbud fra Norwegian. Det er kaos. 


22:22 – Shuttle buss til Thon Hotel AirPort ankommer på holdeplass 36. Alle stormer bussen. Unger og konfererter blir kastet inn. Folk er desperate. Bussen er fylt med slitne passasjerer. På veien til hotellet kjører bussjåføren rett forbi Thon og er på vei til feil hotell. Jeg tar affære og roper ut over hele bussen – Unnskyld bussjåfør, går denne bussen til Thon AirPort Hotel? Bussen stopper og snur. Han hadde kjørt feil. En Amerikansk dame smiler og sier Thank You.


22:35 – Jeg ankommer Thon hotell, står skvist i en lang kø. Alle lurer på når neste avgang til NY med Norwegian går. Jeg har en dårlig magefølelse og søker på Skyscanner fra mobilen. Neste og beste flyrute til JFK går kl 07:55 25.07.15 med mellomlanding i London, den kjøper jeg. Etter fem minutter og 10 000 kr fattigere har jeg booket en ny reise og får en bekreftelse på e-post. 


22:50 – Jeg låser meg inn på hotellrommet, kaster fra meg baggasje og løper over til en nattåpent MC Donalds. Jeg er sliten, sulten og må ha en dose med næring før jeg setter i gang med neste prosess.


23:30 – Jeg prøver få få oversikt over reiseruten fra Gardemoen med mellomlanding i London. 


01:15 – Apper til SAS og Virgin er lastet ned. Jeg sjekker inn på SAS, får opp en feilmelding på Virgin appen og kan ikke sjekke inn. Jeg legger meg til å sove.


04:45 – Vekkeklokken ringer og jeg spretter opp. Jeg skal til New York!


05:39 – Shuttle bussen til flyplassen er i rute og jeg er på vei. 


06:00 – Ved SAS skranken forteller ekspeditøren at jeg skal hente bagasjen på Heathrow. Jeg har sjekket inn på nytt og sitter på gaten å venter. I mellomtiden ringer jeg Norwegian for å kansellerer flyet med dreamlineren som nå er alt annet enn en drøm. 


07:55 – På vei til London Heathrow AirPort med SAS.


09:20 – Jeg lander på Heathrow.


09:40 – På vei for å hente bagasjen. Jeg står å venter, baggen kommer ikke. Personalet leter etter bagasjen i systemet, de sier den er sendt videre til Virgin. Mannen i skranken ber meg om å gå til terminal 4. Jeg løper avgårde og følger skiltsystemet.


10:00 – På vei med toget til terminal 4.


10:15 – Fremme ved terminal 4 og ser etter Virgin skranken. Jeg finner ikke avgang til NY med Virgin på skjermen. Shit, jeg er på feil terminal. I papirene mine står det terminal 3. Jeg skulle ha dobbeltsjekket papirene mine og ikke stolt blindt på mannen i skranken.


10:45 – På vei med toget til terminal 3. Jeg fant frem og sjekker inn. Virgin personalet sliter med å sjekke meg inn. Jeg blir bedt om å vente til mannen kommer tilbake. Han må ha hjelp av sjefen. Det ser ut til at Virgin flyet er fullbooket.


11:09 – Jeg står å venter, svetten renner etter å ha løpt fra sted til sted. Nå får jeg den samme følelsen jeg fikk da jeg stod på Gardemoen. Ekstra stresset blir jeg når flere fra Virgin er nødt til å hjelpe til. Fire stykker står lent over skjermen, rister på hodet og ser konsentrerte ut. Det virker som at de ikke får det til. 


11:25 – Sorry for all the waiting, the plane is over booked. We have upgraded you ticket to premium. Here is you ticket. Have a nice trip.


11:35 – Jeg har passert kontrollen og løper avgårde for å finne gaten. Flyplassen er enorm.


11:50 – Fremme ved gaten. På vei inn i flyet blir jeg møtt av to vakre Virgin flyvertinner som ønsker meg velkommen. En ny vakker dame følger meg til setet mitt og serverer meg Cava. Hva er det som skjer? Jeg dobbelsjekker billetten. Dette kan ikke stemme. Jeg sitter på førsteklasse og skal få førsteklasses service de neste 8 timene. Etter en stor slurk med Cava setter jeg meg ned. Ringer Tomas og Mamma, forteller de begge om hva som har skjedd og at jeg har blitt oppgradert.


13:10 – På vei ut mot rullebanen. Jeg hører på Blue Pills – High Class Woman på flyradioen og er spent på om jeg får ryggsekken min når jeg ankommer JFK.


15:25 – Flyet landet i New York. Klokker er stilt inn til lokal tid. Ryggsekken ligger på rullebåndet. 


New York here I come.  
        

2 thoughts on “Dag 1 – Fly til New York

  1. Å herregud det var nervepirrende lesning! Jaggu bra det gikk så skeis helt til slutten sånn at du endte opp på førsteklasse i det minste. Lykke til videre på tur!

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

Du kan bruke disse HTML-kodene og -egenskapene: <a href="" title=""> <abbr title=""> <acronym title=""> <b> <blockquote cite=""> <cite> <code> <del datetime=""> <em> <i> <q cite=""> <s> <strike> <strong>